Minimalisten i meg

Jeg mistenker at jeg lenge har hatt en gryende minimalist i meg. Kanskje har alle det, kanskje er det personlighetsbestemt – jeg vet ikke. Men jeg har hatt en periode med økende bevissthet rundt en mer minimalistisk måte å leve på i et års tid, som jeg virkelig har satt pris på og hatt godt av!

Jeg er nemlig en prosjektstarter. For eksempel kjøper jeg klær som jeg én gang skal få brukt, og det treningsapparatet fra Clas Ohlson som skal forandre livet mitt (Jeg sender gjerne bilder av dette. Det er fantastisk at jeg tenkte "DETTE MÅ JEG HA"). Andre ganger drømmer jeg om den karrieren jeg ønsker å ha én dag, og annullerer egentlig bare gleden av prestasjonene mine i min nåværende jobb.

Det er ikke så mange jeg møter i hverdagen som snakker om sånne ting – å kutte ned på ting vi i utgangspunktet ser på som gleder i livet. Det vil jo gjøre livet tyngre enn det allerede er, tror du ikke det? Heller tvert imot, så snakker vi om ting vi vil ha og hva man drømmer om, og grubler seg ihjel på hvordan man skal oppnå dette. I virkeligheten føles det noen ganger som prinsipper som jeg har adoptert med tro på at det skaper et godt liv, som noen ganger viser seg å heller være byrder når det endelig skjer. De trigger dårlig samvittighet, følelse av bortkastet tid og andre hemmende tanker som ikke gjør noe godt for min selvfølelse og livskvalitet. Hvis jeg er min egen lykkes smed, så er jeg foreløpig en crappy smed for meg selv.

At livet skal se ut sånn, det er jeg bare ikke med på. Selv om; SELVFØLGELIG ønsker vi noen ganger å se godt ut og prestere i hverdagen, for vår egen selvfølelse og for mennesker vi er glade i. SELVFØLGELIG trenger vi noen saker og ting som gjør livet enklere. Men jeg ser ut til å ha mistet min kritiske sans for hva jeg egentlig trenger, og kjenner på skuffelse hver gang jeg fyller leiligheten min med flere ting som ikke tilfører livet mitt noe som helst godt.

Det er minimalisme for meg. De tingene jeg faktisk eier skal brukes og gi meg glede.

Så – det er dét dette er! Jeg legger ut på et lite prosjekt for å nærme meg en mer minimalistisk livsstil. Et mindre materialistisk prosjekt enn de jeg har prøvd før, som også er et offentlig et. No turning back. Jeg vil at mitt liv sånn jeg elsker det skal bli minimert. Det vil vise seg hvordan det ser ut, og jeg skal holde deg oppdatert.

Jeg ser ingenting vondt i å prøve, og håper at du kan få litt inspirasjon ut av det, også!

- Elise